torsdag 16. januar 2014

Havørn i magen

Galleriet mitt er ferdig. 

Utstillingen er klar.
Alt er klart.
Eneste jeg klarte å tenke var at garasjerom bør fylles med ski, sykler og dekk.
Avlyse hele greia. 
Først kom tankene torsdag kveld. Før den private lille Vernissagen.
"Skal du ha Vernissage?"
"Tja, dere kan komme innerst i garasja og se bildene mine.."
 
Vell, noen overtalte meg til å tenke at det går bra. Og den lille private ettermiddagen gikk bra. Masse sjampagne, høye heler, gode venner og nydelig bacalhau. Til og med soldatsønnen kom for å være sammen med mamman sin denne dagen. 
 
(Bildet har jeg kopiert fra en venninnes facebookside)
 

 

 
Jeg var kjempenervøs. Fortalte oppstykket litt om starten på galleriplanene. Dere kan lese om det i forrige innlegg som heter "Husk å puste". Men det ble bra, og jeg tror alle koste seg med mat og vin og bilder. 
 
Den offisielle åpningen var i dag. På nytt Havørn i magen. Mye mer enn sist, faktisk. Jeg hadde invitert til åpning klokken 18.00 og ingen kom... 10 minutter senere kom en eneste person. Men så. Så kom den ene etter den andre. Jeg holdt nesten pusten. Hva ville de si. Syns de jeg var rar? Overmodig? Hva som helst? 
 
Jeg overlevde. Kun hyggelige mennesker var innom. Interesserte. Kortreiste og langreiste. Pratsomme. Smilende. Rosende. Ikke skummelt i det hele tatt. 
 
 

 

 

 

 
Jeg vurderte mye frem og tilbake, og tilslutt bestemte jeg meg for å lime små lapper med tankespinnene mine rundt om blant bildene

 

 
Galleriet fikk navnet Galleria Inverno og den første utstillingen heter LUFT. Som vanlig gjenspeiler utstillingen min sinnstilstand. 
 
Jeg håper mange vil komme innom til denne utstillingeng jeg håper mange vil låne galleriet mitt for å vise hva de holder på med. 
 
Jeg skal øve meg i å kalle det Vernissage, og jeg skal øve meg på å ha litt mer sjøltillit. Tror jeg. 
 
Sønnen min knipset meg lørdag kveld når jeg endelig pustet ut.
 

 

torsdag 9. januar 2014

Husk å puste..

I et skilsmisseoppgjør i fjor, endte jeg opp med et verksted og en skrumaskin. Jeg visste ikke egentlig hva jeg skulle gjøre med noen av delene.. Verkstedet var svært maskulint, med store aluminiumsreoler og mye, MYYYE innhold. Tenkte å skrive rot istedet for innhold, men innser at det ble en subjektiv vurdering.
 
Det finnes ingen førbilder, men mange selfies fra feminiseringen av rommet. 
 
Feminiseringen ble veien fra verksted til galleri. Det er ingen stor hemmelighet at min store lidenskap er fotografering. Så nå ble tanken å lage mitt eget galleri. Tanken er å vise frem egne bilder, samt å låne bort galleriet for andre som ønsker å vise frem sine produkter. 
 
Selfiene har jeg plukket ned fra min Instagramprofil. Navnet mitt på IG er @Vinterjenta
 
Dette første bildet, er fra da jeg endelig har fått tømt rommet helt. Mange kutt rikere og mange plaster fattigere. Prikken over i-en, en skikkelig Donald-kul i panna etter å ha tatt ned tunge saker fra toppen av en av de store reolene. "Klare sjøl" var et motto fra barndommen...utålmodighet er vel noe av det samme. Anyway, rommet er tømt. 

 

 
Skrumaskina..passer foreløpig best å ta bilde av..men den skal bli brukt underveis i forvandlingen.

 

 
Veggene var FULL av spiker og skruer og mye annet jeg ikke vet navnet på. Men selv om tempoet har vært i bølgedaler, har det vært full giv når jeg først har holdt på... Mye høy musikk for å overdøve diverse ulyder som har kommet ut av meg.

 

 
Pappaer er de beste handymen som finnes. Jeg var nok aldri noen prinsesse da jeg var barn, men nå er jeg pappas prinsesse. Han er pensjonist med litt mye energi. Her tetter han igjen et vindu i galleriet. 

 

 
Jeg fikk selv i oppgave å sparkle vinduet.. "Kjøp ei bred sparkelskje," sa pappa og dro til syden en kjapp tur. Jeg kjøpte bred sparkelskje og satte igang. Jepp, jeg hater sparkling like mye fremdeles! 

 

 
Innimellom var iveren høy, og det ble jobbing rett etter nattevakt. Tempoet var så som så, men "sakte" er bedre enn "ikke". 

 

 
Pappa satte inn nytt vindu. Vindu som kan åpnes! Hurra! Lillebroren min har lagt helt nytt elektrisk anlegg. Vinduene som pappa tok ut...sammen med annet glass..har jeg egenhendig knust til småbiter. Med hammer. 17-åringen lurte på hva som hadde hendt. "Mamma, har du knust alt glasset? Med hammer?" "Jepp..myye bedre å frakte ferdigknust glass." "Mamma, det er noe mentalt her!" "Jepp.." 
 
Mye god frustrasjonslufting i å demontere en hel gammel kjøkkeninnredning, mye glass og mye annet snadder med hammer og øks. 

 

 
Lykkelig over vindu som kan åpnes. Her kommer sola inn hele året. Hagen min er rett utenfor vinduet.

 

 
Pappa var ikke spesielt imponert over sparklingen min. Han var heller ikke spesielt imponert over hva jeg kalte en "bred" sparkelskje. Jeg måtte gjøre om igjen sparkeljobben og var rask å male over så snart det var tørt nok. 

 

 
Rommet er grovt og rustikt, pappa hjelper meg med golv og viser meg hvordan. 

 

 

Den gamle kjøkkeninnredninga som sto i galleriet, ble kastet ut og ødelagt... Men to store kjøkkenbenker tok jeg vare på. Heldigvis. Jeg bestemte meg for å bruke en bit av en veldig gammel skuffereol og med noe benk over. Benkeplaten ville jeg flislegge med rester fra badeflisene. 

 
Jeg målte passe lengde, og merket 1,60 m på ene siden av benkeplaten før jeg begynte å sage. Med en stikksag som jeg også visstnok er eier av. Nydelig grønn gnistring inni motoren på den stikksaga. Vell, bra jeg hadde to benkeplater. Nummer to, målte jeg på begge sider før jeg laget strek og sagde. 

 
Se en gang til...vinduene kan åpnes! 

 
Slik ble arbeidsbenken. Jeg er ganske stolt av meg selv.

 
Boden hadde betonggolv, så jeg bestemte meg for å legge plater her. Det var lett i starten.. 
Det ble mye "Dette har jeg ikke gjort før, så det kan jeg sikkert" i dette prosjektet. Men du verden for en tilfredsstillelse å klare det meste sjøl. 
 
Heldigvis har jeg hotline til prinsessepappaen min.
 
 
For første gang har jeg kjøpt arbeidshansker istedet for hagehansker. 

 
Ganske bra galleriutsikt?

 
Mer selfies fra innenfor galleriet etter at en kamerat lurte på om vi snart fikk galleriinnsikt etter alle galleriutsikstpostingene mine.



 
Fuging er også noe jeg aldri har gjort før. Det ble nok fugemasse, kan man si.. Men resultatet ble toppers. 


Vi har sol hele året på Bisgardshøgda. Mye vinduspussing, med andre ord. Eller tykke gardiner.. 

 
Mer utsikt..


Jeg har også hatt fotooppdrag i galleriet før åpning. Produktfotografering for Min-Designstrikk. Du finner produktene til Arnhild om du googler firmanavnet mindesignstrikk

 
I natt gikk jeg amok i bildebestilling. Jeg har planlagt åpning av galleriet for noen få venner. Vi skal ha sjampanje og høye heler. Den egentlige åpningen, der det blir "velkommen til alle", blir onsdag 15.januar. 
Jeg gruer meg. Jeg har vondt i magen og syns ingen av bildene mine er gode nok. Hva tror jeg at jeg er, lissom? 
Vell.. Har blitt sparket bak av en god venninne som vet at jeg trenger å bli sparket hardt, og hopper i det. Sier til meg selv, "Husk å puste, ikke glem å smil"
 
 
Uansett, jeg håper mange syns det er morro å komme innom. 
Jeg er @vinterjenta på instagram og jeg har en facebookside som heter Eva Cathrin, som man kan følge om man vil se hva jeg driver med. 

onsdag 4. desember 2013

Juleutstilling

Hogne og jeg har utstilling på Dromedarkaffe i Kristiansund. Det er andre gangen han og jeg har utstilling sammen i tillegg til sommerutstillingen jeg hadde der alene i sommer.


Denne gangen gjorde vi ikke den samme lange arbeidsprosessen med utformingen som vi hadde sist. Vi bestilte bildene trykket på lerret og montert på en mdf-boks med størrelse 50x40.
Ikke like morro og slitsomt å gjøre det på denne måten, men helt grei måte å gjøre det på med tanke på resultatet.
 
Utstillingen skal henge til vi er. Ferdig med januar, men vi kommer sikkert til å bytte ut noen bilder underveis. Denne gangen har vi og åpnet for at kjøpere skal kunne ta med bildene med det samme istedenfor å vente til utstillingen er over.
 
Her er mine bidrag til utstillingen. Hogne har 7 bilder i samme størrelse i tillegg til et større i 100x70 format.
Våre begges bilder kan man også se på. Instagramprofilene våre: @hogned og @vinterjenta






 
Her er noen bilder fra åpningsdagen og vi er allerede i gang med å planlegge neste prosjekt.
Stikk innom Dromedar for å drikke byens beste kaffe og ta en titt på bildene våre.



onsdag 14. august 2013

Maj-Britt & Ole-Johnny

Så gikk jeg der da. Og ventet på brudeparet. De hadde lurt sine venner og giftet seg totalt overraskende. 

De overrasket fotografen også, selv om jeg visste..for da jeg gikk der da, og ventet, stoppet plutselig bussen. Noen gikk av. Jeg hørte latter, og jammen..der kom Maj-Britt og Ole Johnny ruslende over veien. 

Forrige helg fotograferte jeg unge mennesker i starten av samlivet. Nå er det et par på min egen alder. Med erfaringer og kanskje et annet syn på forventninger? Hvem vet. 

Kjærligheten og forelskelsen er like tydelig. Og like ekte. 

IMG 1935

Jeg liker noen ganger at brudeparet er litt alvorlig på bildene mine. Jeg kjenner Maj-Britt fra før, og burde visst.

Disse får det nok ikke kjedlig i livet.

IMG 1951

IMG 2050

Tusen takk for oppdraget

IMG 1995 001

mandag 5. august 2013

Anita & Henrik

Som vanlig når jeg får spørsmål om å fotografere vielser, så sier jeg "Nei". 

Jeg liker best tunge og mørke bilder, og det er det jo ikke alle som ønsker. Denne gangen var intet unntak, men de vakre, unge, rocka menneskene ville gjerne gi meg en sjanse likevel. 

Ta en liten titt på disse vakre ungdommene. Humor og latter og virkelig kjærlighet var gjennomgående denne dagen. Og fotografen…gråt like mye som brudens mor.. 

Da de ville ha med seg hunden sin, Rocky, forventet jeg en diger Rottweiler..siste bildet viser nydelige Rocky..

Tusen takk for oppdraget!

IMG 0928

IMG 1139

IMG 1343

IMG 1399 001

IMG 1412 001

IMG 1424

IMG 1429

IMG 1504

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails